Omtale og rasestandar av Wachtelhund.

Wachtelhund

Wachtelhunden har sin opprinnelse fra støtende,og apporterende hunder som siden århundrene ble benyttet under jakt etter småvilt i sør Tyskland. Blodsmessig regnes wachteln å være nær beslektet med langhåret Vorsteh, Münsterlander og enkelte spaniellraser.

Wachteln er en hund for jakt i skog og vann som driver med los, apport og ettersøk. Egenskapene for disse anvendingsområdene er prioritert fra starten av avlen . Godt feltarbeid og evnen til å stå for vilt er også gode egenskaper for rasen. Wachteln har en utpreget sporinteresse og arbeider vanligvis med nesen lavt. Den ligger ikke lenge på sporet men returnerer raskt til føreren. I dag brukes Wachteln først og fremst til å jakte klovvilt men blir også brukt til hare, kanin, villsvin og rev samt annet rovvilt.

Wachteln har gode egenskaper som apportør, den går veldig gjerne i vann samtidig som den er en meget dyktig svømmer. Med trening kan den bli en god apportør såvel i vann som på land.

Wachteln kombinerer sporinteresse med lærevillighet og samarbeidsvilje. Disse egenskapene til sammen gir hunden gode forutsetninger til å bli en utmerket ettersøkshund. Den er også rask og tøff nok til å gå på skadd vilt for enten å stille det eller å avlive det. En del hunder viser anlegg for stålos ved dødt vilt, mens andre rapporterer dødt vilt.

Wachteln er i hjemmet en rolig og trygg hund som er åpen og trygg mot mennesker. I skogen er den en livlig og har stor jaktlyst, samt at den er tøff mot rovvilt og skadet vilt. Den er lettlært og samarbeidsvillig men er til tider veldig sta, et gammelt Tyst utrykk sier at wachteln hensynsløst utnytter sin herres feil.

Rasestandar

RASEBESKRIVELSE FOR WACHTELHUND
(Deutscher Wachtelhund)
Opprinnelsesland/
hjemland: Tyskland.

Helhetsinntrykk: Middels stor, langhåret, meget muskuløs fuglehund med
edelt hode og kraftig benstamme. Noe lengre enn høy, virker
aldri høybent.

Viktige
proporsjoner:
Mankehøyde : kroppslenge = 1 : 1,2
Mankehøyde : brystdybde = 1 : 0,5
Skalle : snutelengde = 1 : 1

Adferd/
temperament:
Livlig, stor jaktlyst. Vennlig og selvsikker, men rolig og
tilpasningsdyktig, verken engstelig eller aggressiv.

Rasekarakteristika:
• Stor jaktlyst
• Meget god sporhund
• Sikker los
• Utmerket luktesans
• Ivrig apportør, vannglad
• Skarp mot vilt
• Arbeider selvstendig, men kontrollert når riktig trenet og
veiledet. Sporer opp skadet vilt og apporterer mistet vilt.
Allsidig jakthund spesielt i tett skog og våtmarksområder.
Anlegg som stående fuglehund er ikke tatt hensyn til i
avlsarbeidet.

Hode:
Skalle: Flat, moderat bred, ingen markert nakkeknøl.

Stopp: Bare moderat markert.

Nesebrusk: Stor og mørk med godt åpne nesebor. Upigmenterte flekker
feil. Romernese foretrekkes.

Snuteparti: Kraftig, jevn og bred neserygg, lett avrundet mot spissen.
Ikke spisst, ikke kortere enn skallen.

Lepper: Rette, tørre, stramme. Pigment i henhold til pelsfargen.

Kjever/tenner: Komplett tannsett. Saksebitt, tangbitt tolereres. Kraftige og
sterke tenner.

Kinn: Tørre, stram hud. Ikke utstående kinnben.

Øyne: Middels brune, så mørke som mulig. Middels store, og litt
skråstilte. Verken utstående eller innsunkne. Stramme
øyelokksrender, ikke synlige blinkhinner. Øyelokksrender
behåret.

Ører: Høyt og brett ansatte, flate uten vridninger, ansatt rett bak
øyet. Ikke tykke og kjøttfulle. Jevnt dekket med pels også mot
innsiden. Rekker til snutespissen når trukket fremover.

Hals: Kraftig. Spesielt muskuløs nakke. Går over i manken i en
ganske stump vinkel. Ikke synlig løs halshud.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette og parallelle sett forfra. Sett fra siden loddrette mot
marken godt under kroppen, god vinkling.

Skulder: Meget muskuløs, skråstilt skulderblad.

Overarm: Godt tilliggende til brystkassen.

Albue: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Rett.

Håndrot: Kraftig.

Mellomhånd: Lett skråstilt.

Poter: Skjeformet. Tærne godt samlet, katte- eller harepoter ikke
ønskelig. Harde motstandsdyktige og godt pigmenterte
tredeputer, kraftige klør som vokser nedover.

Kropp:
Overlinje: De forskjellige deler rette, går jevnt over i hverandre. Krysset
lett fallende, og halen bæres i rygglinjens forlengelse eller lett
fallende.

Manke: Kraftig og godt markert.

Rygg: Kort og stram, uten dip bak manken.

Lend: Meget muskuløs, virker derfor bred.

Kryss: Lett fallende, aldri overbygget, men litt under manken.

Bryst: Oval sett forfra, rekker nedenfor albuen sett fra siden. Lang
brystkasse, godt hvelvet, ikke tønneformet eller flat.
Underlinje/buk: Moderat opptrukket etter siste ribben. Undersiden dekket så
mye som mulig av beskyttende pels og underull.

Hale: I hvile båret rett i rygglinjens forlengelse eller lavere. Når
oppmerksom eller opphisset båret lett oppover og livlig
logrende. Tradisjonelt kupert* med ikke mer enn 1/3.
Beholdes naturlig i land med kuperingsforbud.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Sett fra siden gode vinkler i kne- og haseledd. Sett bakfra
rette og parallelle, verken kuhaset eller hjulbent.

Lår: Brede og meget muskuløse, god vinkling mellom bekken og
lår.

Knær: Kraftige med god vinkling.

Underlår: Lange, muskuløse og senete.

Haser: Kraftige.

Mellomfot: Korte, loddrette mot bakken.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Flytende og markdekkende. Bena rette og parallelle.

Hud: Grov og tettliggende uten rynker.

Pels:
Hårlag: Kraftig, tettliggende, for det meste bølget eller av og til krøllet
(astrakhan) eller glatt pels med tykk underull. Ikke for lang,
heller ikke tynn eller silkeaktig. Ofte krøllet på nakken, ørene
og krysset. Godt beheng på baksiden av ben og hale. Ofte
man (jabot) på halsen. Godt behåret under maven. Kort og
tett pels på snute og skalle, ørene dekket av krøller eller tett
bølget pels som også dekker innerkanten. Tett, men ikke for
lang pels mellom tærne.

Farge: To fargevarianter:

• Ensfarget brun, sjelden også rød*, ofte med hvite eller
skimlete tegninger på bryst og tær.

• Brunskimlet, mer sjelden også rødskimlet*. Som bunnfarge
er brune eller røde hår tett blandet med hvite hår, ofte med
hodet brunt eller rødt*, likeledes med flekker eller mantel
over hele ryggen. Til denne fargevarianten hører også hvit
bunnfarge med store brune, hhv røde* tegninger, også
”tiger” tegninger der den hvite bunnfargen er blandet med
brune, hhv røde*, flekker av pels, også hunder etter
ensfargete foreldre.
Hos begge fargevariantene kan det forekomme røde*
tegninger over øynene, på snuten, bena og rundt anus.
* Rød = Alle eksisterende røde nyanser (reve-, rådyr- eller
hjorterød).

Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 48 – 54 cm
Tisper: 45 – 52 cm

Vekt: Varierer i henhold til størrelse, mellom 18 – 25 kg. Tisper noe
lettere enn hannhunder.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er
i relasjon til rasebeskrivelsen.
− Utpreget stopp. Manglene P1.
− For store, ikke stramme nok lepper.
− Ikke stramme øyelokksrender.
− For trange ørekanaler.
− Tønneformet bryst. Høybent, for tynn benstamme.
− Tynn, sparsommelig eller silkeaktig pels, dårlig bepelset
buk. Ørespissene læraktig.
− Litt under eller over i størrelse eller vekt.

Grove feil: − Hudproblemer.
− Manglende tenner, bortsett fra en P1.
Diskvalifiserende
feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
− Dårlig temperament, skuddredd eller viltredd.
− Store bittfeil (over- eller underbitt, kryssbitt).
− Entropion, ektropion.
− Sort pelsfarge.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.